Edinburg, 1831. Medisinstudenten Donald Fettes går til sin foreleser Dr. MacFarlane for å fortelle at han er for fattig til å fortsette på studiet. Dermed gir MacFarlane ham en jobb som assistent. Fettes vemmes når han finner ut at en av jobbene hans er å motta likene som MacFarlane bruker i sine studier – lik som er stjålet fra krikegården av kusken John Gray – men MacFarlane overbeviser ham om at enkelte ubehagelige sannheter er nødvendige i forskningens navn. Gray presser så MacFarlane til å uføre en komplisert ryggmargsoperasjon på et invalid barn. Når MacFarlane innvender at han ikke har noen lik til å øve seg på før operasjonen, går likegreit Gray ut og myrder noen. Fettes trekkes sakte men sikkert inn i Grays skitne spill, blant annet hans utpressing av MacFarlane, der Gray truer med å avsløre informasjon om MacFarlane som er relevant for en pågående rettssak.

Det regner dødelige piler. Soldater klatrer opp steinmurer. Sverd klirrer, branner raser. Likevel blir bølgene med stridsmenn som stormer Troja drevet tilbake. Når det kommer til stykket krever det mer vett enn muskelkraft for å overvinne de uovervinnelige. Så når de simulerer tilbaketrekning, gir grekerne en gave: en mammutstor trehest som i hemmelighet huser deres krigere.

Homers Iliade stiger opp på skjermen i Helen of Troy, fra 50-tallet - blomstringstid for praktfulle verk på lerretet. Robert Wise regisserer dette storslåtte eposet der rundt 30.000 mennesker inntar skjermen til den, etter datidens målestokk, enorme kostnad av 6 millioner dollar. Blant de 30.000 finner vi: Sir Cedric Hardwicke, Brigitte Bardot før hennes sexsymbol-berømmelse, og som elskerne i sentrum av konflikten, Rossana Podesta (Sodom and Gomorrah) og Jack Sernas (La Dolce Vita). (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
- The look of Troy
- Interviewing Helen
- Sounds of Homeric Troy
- Trailer

Krigsfilm med Steve McQueen som ble nominert til åtte Oscar-priser da den kom i 1966. Filmen forteller flere historier. Det er historien om Kina, den sovende giganten, og det er historien om amerikanere som er fanget i den blodige oppvåkningen. Og det er histoien om Frenchy, en av mannskapet på U.S.S. San Pablo. Men mest av alt er det historien om Jake Holman i Steve McQueens skikkelse. En sjømann som har gitt opp det å få fred fra noe som helst. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
Audio Commentary
Radio Documentaries

Den femdoble Oscarvinneren The Sound of Music handler om familien von Trapp, bosatt i de østerikske alpene. Captein von Trapp er enkemann og far til sju rakkerunger som har slitt ut den ene guvernanten etter den andre. Nå står Maria for tur. Hun er egentlig i ferd med å bli nonne, men er ikke fullt og helt overbevist om sitt kall. Hun møter barna med åpne armer, og lar dem utfolde seg på en måte som de tidligere ikke har fått lov til. Hun tar dem med opp i fjellene og lærer dem å synge. Og dermed er det "Edelweiss", "Do-re-mi" og "The Sound of Music" for full hals. Etterhvert oppstår det også andre toner, av den søtere sorten, mellom Maria og Captein von Trapp. Og på toppen av det hele starter andre verdenskrig.

Tribute To A Bad Man er innspilt i vakre Rocky Mountains i Colorado, og er en intens, actionfylt Western – den siste i sin genre hvor James Cagney medvirket. Fra østkysten drar Steve Miller (Don Dubbins) vestover og finner arbeid hos den rike og brutale hesteoppdretteren Jeremy Rodock (Cagney), som ikke nøler med å henge kvegtyver og som, med Millers hjelp, jager farlige hestetyver fra sin eiendom. Rodock er også involvert med den tidligere dansesalvertinnen Jocasta Constantine (den greske filmstjernen Irene Papas i sin første Hollywoodrolle). Rodock blir stadig mer hevngjerrig overfor hestetyvene, og ender opp med å skyte sin tidligere partner, den uærlige L.A. Peterson (James Bell). Sammen med McNulty (Stephen McNally) – en misfornøyd rancharbeider som Rodock avskjediget fordi han la an på Jocasta – legger Lars Peterson (Vic Morrow) en plan for å stjele mer av Rodocks buskap, noe som fører til desillusjonering, vold, og at Miller og Jocasta forlater Rodock. Kun da kan Rodock se sin egen situasjon klart og dermed jobbe med å forbedre sin situasjon – og sin egen karakter.

West Side Story, en adaptasjon av Leonard Bernstein og Stephen Sondheims musical-suksess, har sitt utgangspunkt i Shakespeares Romeo og Julie, mens handlingen er lagt til 60-tallets New York og miljøet rundt et par gategjenger. Wise co-regisserte med Jerome Robbins, som hovedsaklig tok seg av koreografien, og med Bernsteins musikk på lydsiden skortet det ikke på kompetansen.

Fra den berømte åpningssekvensen hvor kamera starter med et panorama-bilde av byen og senkes ned til å fange inn gjengmedlemmer dansende i gaten, og frem til filmens klimaks, elektrifiserte West Side Story lerretet. Det som var utpreget teatralsk ved stykket ble utlignet gjennom bruken av en gjennomført realistisk setting, og gjorde filmen til en av de beste musikalene noensinne.

West Side Story dro med seg en rekke med Oscars i 1961 og har siden blitt berømmet for det velfungerende samspillet mellom regi, koreografi, musikk og skuespill.