På 1500-tallet begir Aguirre seg på jakt etter det mystiske El Dorado. Sammen med en spansk ekspedisjon drar han ut for å finne det sagnomsuste gullriket i Amazonas urskog. Den tyranniske Aguirre begår mytteri mot gruppens leder og overtar kommandoen i sin besatte søken etter gull. Hans virkelighet blir mer og mer sinnsyk og i en maktgal visjon bestemmer han seg for å grunnlegge et nytt keiserdømme. Aguirre er basert på journalene til Broder Gaspar de Carvajal som var med Pizarro på hans ekspedisjoner. Werner Herzogs beskriver i sin internasjonale gjennombruddsfilm menneskets ubeherskede griskhet og stormannsgalskapens konsekvenser. Et mesterlig og uforglemmelig portrett av menneskelig forfengelighet, makt og galskap.

Med Aguirre – Jakten på El Dorado innledet Herzog sitt tilbakevendende samarbeide med den viljesterke og intensive Klaus Kinski (1926-1991). Raskt kom deres sterke viljer på kollisjonskurs og på et tidspunkt truet Herzog med å slå Kinski ihjel, fordi han ville forlate innspillingene før filmen var ferdig. . (Cover)

Dvergenes hevn
Også dverger begynte i det små finner sted på et asyl for dverger, et slags oppdragelseshjem, hvor de læres "renslighet og orden". Dvergene ernæres med tørrmelk, og blir satt til meningsløst vedlikeholdsarbeid. De lever rett og slett i en nedverdigende tilværelse.

Etter et grovt overtramp fra vokternes side, har dvergene fått nok. En destruksjonsorgie følger, og institusjonen raseres. Dvergene er ødelagt av undertrykkelsen, og lar sitt opprør også gå ut over uskyldige.
Også dverger begynte i det små symboliserer nedverdigelse og undertrykkelse i samfunnet som helhet. Den kan stå som et eksempel på en mislykket revolusjon, men som tittelen tilsier, alle opprør må begynne et sted.
Filmen ble i 1976 nektet oppsatt på kino i Norge av Statens Filmkontroll, som mente den diskriminerte dverger. Det Tyske Dvergeforbundet støttet imidlertid filmen. (Cover)

I Werner Herzogs The Bad Lieutenant: Port Of Call - New Orleans spiller Nicolas Cage en rufsete detektiv like besatt av jobben som han er av å skaffe dop. For å få viljen sin vifter han like ofte med pistolen som med skiltet, og tøyer lovens grenser i lengste laget.

Under orkanen Katrina skader politimannen Terence McDonagh ryggen mens han redder en fange, og de smertestillende medisinene erstattes snart med langt sterkere saker. Den fryktløs detektiven med velutviklet magefølelse blir en velfungerende misbruker som hersker hemningsløst og myndig over de vakre ruinene av New Orleans, mens han forsøker å løse en høyprofilert sak som involverer drapet på fem senegalesere. McDonaghs allerede urolige liv blir enda mer komplisert av kjærligheten til prostituerte Frankie Donnenfeld (Eva Mendes), og sammen synker de to ned i en verden preget av begjær, besettelse og samvittighet.

Tyske Werner Herzog (Grizzly Bear, Fitzcarraldo, Julien Donkey-Boy) har med The Bad Lieutenant: Port Of Call - New Orleans regissert en film like trist som den er manisk humoristisk. Filmen har - til tross for Herzogs innstendige uttalelser om at dette ikke er noen nyinnspilling - flere likhetstrekk med Bad Lieutenant fra 1992, hvor Harvey Keitel spilte en løytnant med klare paralleller til Terence McDonagh.

Cage har fått mang en rosende omtale for innsatsen som villmannen McDonagh, og foruten ham og Mendes finner vi navn som Val Kilmer, Jennifer Coolidge, Xzibit og Fairuza Balk på rollelisten. (Cover)

Fata Morgana er en av Werner Herzogs første og mest åpenlyst eksperimentelle filmer. Den er proppfull av absurde og flyktige, hypnotiske bilder som utforsker menneskelig ødselhet. Herzog definerer filmen som "en drøm, en hallusinasjon"; tittelen hentyder selvsagt til luftspeilinger i ørkenen.
Filmen er inndelt i tre deler: "Skapelsen", "Paradiset" og "Den gylne tid". Episodetitlene byr på en ironisk bekledning for denne skildringen av menneskehetens voldtekt av naturen. For det er virkelig ikke mye som er harmonisk i denne tyskerens natur-defaitistiske politiske science fiction. "I Paradiset er mennesket født dødt," sier fortellerstemmen. Kamera fanger inn fabrikker som er forlatt i ørkenen, rustende, igjensatte kjøretøyer ­ forbrukersamfunnets etterlatenskaper i full oppløsning, symbolsk avbildet sammen med råtnende dyrekadavre.

I den første delen hører vi fortellerstemmen lese fra Popol Vuh, Maya-indianernes skapelsesmyte. Lange kjøringer og 360 graders panoreringer skaper et landskap av abstrakte former. Gradvis utvider bildet seg til å omfatte en vei, så oljetanker og boretårn, som på avstand kan forveksles med totempæler.

I "Paradiset" portretteres innbyggerne i området, fotografert forfra for å simulere dokumentarfilmens autentisitet. Teknikken medvirker til å befeste tilskuerens forakt for de hvite inntrengerne; vitenskapsmenn, misjonærer og velmenende lærere, malplasserte representanter for vestlig kultur.

Parodien er om mulig enda klarere i siste del. "I den gylne tid lever mann og kvinne sammen i harmoni," forkynner fortellerstemmen, mens bildet veksler innom en scene hvor en bebrillet mannlig underholdningsartist synger til akkompagnement av en kvinnelig pianist, med groteske kvaliteter som sum.

Under innspillingen i Kamerun ble Herzog arrestert og måtte gjennomgå tortur, mistenkt for å være leiesoldat. "Det tvinger virkelighet, ekte liv inn i filmen," var hans egen refleksjon over det inntrufne.

Fata Morgana var opprinnelig planlagt som en science fiction flim om en fortapt planet. Filmet som den er i Sahara, ser vi ørkenen som en livets endestasjon, med dyp fattigdom og elendighet, befolket med avmagrete svarte barn, hjemsøkt av hildringer, fluer og uutholdelig sol. (Cinemateket, Trondheim)

Sliten, skitten og med Klaus Kinskis karakteristiske ville uttrykk i øynene, ankommer Fitzcarraldo det strålende opplyste operahuset i Manaus etter en lang og slitsom båttur fra Amazonas-jungelens indre. Ved sin side har han, i den sensuelt smilende Claudia Cardinales skikkelse, bordellmamma Molly, villig til å følge sin helt gjennom ild og vann. Slik presenteres vi for operaelskeren Fitzcarraldo, hvis store drøm er å bygge en opera i Iquitos; en sivilisasjonens utpost i det indre av Peru, befolket av ville hedninger, fete gummi-kapitalister og en svart gris. Riktignok er det ingen andre enn Fitzcarraldo som er interessert i å skulle bruke penger på en operascene til Enrico Caruso, datidens mest bejublede strupe. Ingen - noen indianerbarn og den svarte grisen unntatt - gidder engang så mye som å låne øre til grammofonplatene med Caruso, som Fitzcarraldo spiller med henført lidenskap. (NFI)

Naturen setter grenser

Grizzly Man er et dokudrama om livet og den grusomme døden til Timothy Treadwell, en amatørekspert på grizzlybjørner. Han reiste i perioder til Alaska for å studere og leve med bjørnene som han ble så glad i. Filmen er et gripende og episk eventyr om menneskets forhold til den ville naturen, der vi følger mannen som fant roen blant disse utrydningstruede dyrene. Treadwells korstog for å forsvare grizzlybjørnene endte tragisk i oktober 2003 da han sammen med sin kjæreste ble drept av en vill bjørn. Herzog har hatt tilgang til Treadwells unike videoopptak., og gir gjennom sin behandling av materiale en brilliant film som må oppleves. (NFI)

Hjerte av glass henter sin handling fra den bayerske folketroen. Eieren av et glassverk er besatt av å finne rubinglassets hemmelighet, mens en synsk gjeter spår jordens undergang. Og det lille samfunnet går ufravikelig og søvngjengeraktig mot katastrofen. Den vakre og billedsterke filmen skaper assosiasjoner til såvel Bruegel og tysk romantikk som Goya, og kan karakteriseres som et bevegelig maleri.
(NFI)

Hvem var Kaspar Hauser?
Titusener av bøker og artikler er skrevet om den gåtefulle skikkelsen Kaspar Hauser. En morgen i mai 1828 sto han, skitten og forkommen på torget i Nürnberg med en lapp i hånden. Lappen var fra hans far, som ikke lenger maktet å ta vare på sin sønn. Nå måtte han klare seg selv. Helt ute av stand til å kommunsere og med usedvanlige sansegenskaper ble Kaspar Hauser en kuriositet for leger, sirkuspublikum og overklassen. Etter hvert som Kaspar Hauser lærte å snakke og skrive ble det klart hvilken grufull skjebne som hadde gitt han disse egenskapene. Innelåst i en kjeller gjennom hele barndommen, hadde Kaspars verden bestått av et mørkt hulrom med en gløtte det kom mat gjennom. I rollen som Kaspar Hauser finner vi den nesten like mystiske skuespilleren Bruno S. (NFI)

Herzogs versjon av legenden om Dracula er en klar hommage til F. W. Murnaus stumfilmklassiker fra 1922, som Herzog mener er den viktigste og beste av alle tyske filmer overhodet. Handlingen følger det samme mønsteret, og flere scener er nærmest identiske. Herzog gir imidlertid Dracula-skikkelsen en tragisk dimensjon som han ikke hadde hos Murnau; han kan ikke dø, og påkaller derfor like mye medlidenhet som frykt. "Denne unevnelige skikkelsen," som Kinski skriver i sin selvbiografi, "som lider i full visshet om sin egen eksistens."

EKSTRAMATERIALE:
Film-featurette
The making of - 13 minutter

Dette er historien om Gertrude Bell, en reisende, skribent, arkeolog, oppdager, kartograf og politisk attasjé for det britiske imperiet ved inngangen til det tyvende århundre. Gertrude Bell, en nygjerrig og eventyrlysten ung kvinne som gjerne vil utforske verden utenfor England, går til den britiske ambassaden i Tehran hvor hun snart forelsker seg i sekretæren, Henry Cadogan (Franco). Dette er starten på et livslangt forhold til menneskene i Midt-Østen. På sin vei blir hun kjent med arkeo-logen T.E. Lawrence (Pattinson), bedre kjent som Lawrence of Arabia og Major Charles Doughty-Wylie (Lewis), den britiske generalkonsul i det ottomanske riket. (Cover)

Stroszek (1978) er en av Werner Herzogs mest sosialrealistiske filmer. I sentrum for handlingen står den småkriminelle gatemusikanten Stroszek. Han lever i det sosiale bunnsjiktet av det tyske samfunnet. I filmens begynnelse løslates han fra fengselet hvor han har vært en hyppig gjest. På tross av gode intensjoner roter han seg snart opp i alvorlige vansker i Berlins kriminelle underverden.

Stroszek bestemmer seg for å emigrere til USA i håp om en ny start. Med seg som reisefølge har han en pensjonert nabo og en prostituert kvinne, Eva, som han ofte har beskyttet mot brutale halliker. Det er et merkelig følge som ankommer New York og som tar seg opp til toppen av Empire State Building for å skue ut over sitt nye hjemland. Men USA innfrir ikke håpene. Det skjøre sosiale fellesskapet går i oppløsning. Stroszek står alene og forlatt ute på den amerikanske landsbygda. I ren desperasjon stjeler han mat fra et supermarked og snart er han på ny en jaget mann.

Werner Herzog har selv karakterisert Stroszek som en hyllest til filmens hovedrolleinnehaver Bruno S.(Han spiller også i Gåten Kaspar Hauser) Bruno S. tilbrakte selv store deler av barndom og ungdom i institusjoner og fengsler. Stroszek kan sees som et bilde på det lille mennesket som grunnleggende sett er for naivt og uskyldig til å klare seg i et kynisk konkurransesamfunn. Det er egentlig bare gjennom musikken at han finner øyeblikk av fred med seg selv, og instrumentene hans er kanskje de eneste nære vennene han har.

Stroszek er en gripende historie som inneholder en besk samfunnskritikk, men også øyeblikk av humor og varme. Få nyere tyske filmer har med samme grad av intensitet skildret vrangsiden av storbyen Berlin. I det filmens handling flytter seg til USA blir ironien over amerikansk kultur et fremherskende virkemiddel. Herzog er av den oppfatning at det ikke er stor forskjell om en er på bunnen av det tyske eller det amerikanske samfunnet. Og noen lett vei fremover mot større rettferdighet ser ikke den tyske regissøren.

Woyzeck er først og fremst Klaus Kinskis film, og en oppvisning i skuespillerkunst av aller ypperste klasse. Jens Bjørneboe skriver i sin bok "Om teater" at "å se Kinski er ikke bare å se skuespillerkunst, det er å se Mennesket drevet til det aller ytterste, i total nød og total ensomhet."
Woyzeck er basert på et uferdig skuespill fra 1837 av Georg Büchner (som døde i en alder av 23) om den enfoldige soldaten Woyzeck, som bor i en liten garnisonsby sammen med sin kone Marie og deres lille barn. Woyzeck blir hundset og tråkket på, og han blir bl.a. brukt som medisinsk forsøksdyr. Når han finner Marie sammen med en annen mann, blir det for mye for ham, og han tyr til ekstreme handlinger.
Rollen som Woyzeck er kanskje Kinskis mest intense, og en prestasjon som andre skuespillere bare kan drømme om. red.