Arne Skouens siste film "An-Magritt" er bygget over første bind av Johan Falkbergets romansyklus "Nattens brød". Hovedpersonen An-Magritt er voldtatt inn i livet. Moren dømmes til gapestokken og tar sitt eget liv, så bestefaren må ta seg av An-Magritt. Hun vokser opp i en norsk bergstad på 1600-tallet, i et typisk mannssamfunn. Hun står alene blant menn og må kjempe den samme harde kampen som dem. Gjennom den bitende vinterkulden kjører de malm fra gruvene til smelteovnene. Til dette nødens og kampens samfunn kommer Johannes, en fremmed konstknekt. Og med Johannes kommer kjærligheten inn i An-Magritts liv. Nå våkner det i henne en trang til oppdrift som ingen kan stanse. Hun slåss ikke lenger bare mot storm og kulde.

Det episke storverket Andrej Rubljov er Andrej Tarkovskijs andre spillefilm. Den over tre timer lange filmen var premiereklar i 1966, men grunnet problemer med den russiske sensuren fikk den først offisiell premiere i 1969 i begrenset distribusjon. Verkets samlende rollefigur er den russiske ikonmaleren Andrej Rubljov. Filmen handler om Rubljovs fysiske så vel som mentale reise gjennom middelalderens Russland. Filmens gjennomgående tematikk er mennesket i relasjon til og som konsekvens av dets omverden - en tematikk som man finner igjen i flere av Tarkovskijs senere filmer. (Cover)

EKSTRAMATERIALE:
Intervjuer med M. Tarkovskaya og Yurinazarov
Bells
Feofan grek
Holiday
The Raid
Last Judgement
Making the Film
Sculptor Komov
Silence

Eddie er en meget rik mann som har alt han trenger; penger, familie og suksess. En alvorlig bilulykke gjør at han begynner å tenke over det livet han lever, er det slik han virkelig ønsker å leve. Under søken etter lykken han en gang mistet kommer han til å tenke på sitt livs kjærlighet, Gwen. Samtidig tenker hans kone ut en plan for å sikre seg formuen til Eddie.

En feberaktig kollisjon av avantgarde estetikk og sjokkeffekter utgjør elementene i denne japanske og svært så kunstneriske versjonen av Ødipus-fortellingen. Filmen tar oss med til Tokyos underverden på 60-tallet der cross-dressers, narkobaroner og homsemiljøet spiller en stor rolle. For debuterende regissør Matsumoto virker lite å være tabu, og filmen er relativt eksplisitt i sin utforskning av både myter, vold og sex. Filmen hadde en direkte innflytelse på Stanley Kubrick og hans A Clockwork Orange. (NFI)

Anbefalt alder: 18 år

EKSTRAMATERIALE:
- Full length audio commentary by the director Toshio Matsumoto
- Video interview with director Matsumoto
- Promotional material gallery and original japanese trailer
- 40-page booklet with new essays by Jim O'Rourke and Roland Domenig

Under et landsens bryllup møtes byens unge lærerinne Hélène og den populære slakteren, Popaul. De to fatter sympati for hverandre uten at det fører noe videre i første omgang. Dagen derpå blir en ung pike funnet drept i nabolandsbyen, uten at politiet klarer å finne morderen. En dag Héléne er på utflukt med klassen sin, oppdager en av elevene liket av en ung kvinne, blodig og mishandlet. I nærheten av den døde finner Hélène en sigarettenner, hennes fødselsdagspresang til Popaul noen dager tidligere. Hélène velger å holde tett om sitt funn overfor politiet, og morderen blir heller ikke denne gang funnet. Så kommer det for dagen nok et kvinnelik i en av nabolandsbyene...

Tidligere Chabrol-filmer kan ha virket utvendige i sin kjølige konstruksjon. Fremdeles er Chabrol kjølig analyserende og usentimental, men denne gang har det lyktes å blåse liv i alle skikkelser, få dem til å virke helt naturlige, samtidig som rammen er filmatisk, psykologisk perfekt. (NFI)

Spillefilm med handling fra Nord-Norge under 2. verdenskrig, basert på Sigbjørn Hølmebakks roman "Fimbulvinteren". Handlingen utspiller seg høsten 1944 i Øst-Finnmark. Under tyskernes siste krigsoperasjoner blir befolkningen tvangsevakuert og okkupasjonsmakten bruker den brente jords taktikk for å skaffe seg beskyttelse under tilbaketrekningen. Mange familier kommer seg likevel unna tyskerne og søker tilflukt i fjellet. Det gjør også Heikki og hans familie. Kona er gravid og skal snart føde. Med seg har de også en rømt, russisk krigsfange som tyskerne leter etter. Etter dramatiske opplevelser i fjellet blir de vitne til at tyskerne forlater hjemstedet. Da kan de endelig dra tilbake og begynne oppbyggingen av det nedbrente hjemmet.

Denne Oscar-vinneren kobinerer eventyr, romantikk og komedie for å formidle den "sanne" historien om Ville Vestens mest sjarmerende kjeltringer. Ingen er en kløktigere planlegger enn Butch (Paul Newman) når det gjelder å skaffe "gryn" i en fart, og hans makker Sundance (Robert Redford) er et naturtalent med revolveren. Når disse to klassiske bank- og togrøverne går lei av å flykte fra Lovens Lange Arm legger de i vei til Bolivia med Sundance's kjæreste (Katharine Ross). Den lille detaljen at de knapt kan spansk nok til å si "opp med hendene" er ingen hindring for de to hyggeligste lovløse som noen gang har ridd inn i solnedgangen.

EKSTRAMATERIALE:
Making of
Kommentarer av George Roy Hill, Hal David, Robert Crawford og Conrad Hall
Intervjuer med skuespillere og filmteam
Kinotrailere
Alternativ rulletekst
Produksjonsnotater

Dette er den første filmen i Viscontis trilogi som berører tysk dekadanse. Den er voldsom, kontroversiell og barokk i sin karikatur av Tyskland i 1930-årene. Filmen omhandler en kapitalistfamilies sammenbrudd med paralleller til nazismen som undergangsfenomen. Filmen huskes best for Bergers glimrende tolkning av Martin, en ung transvestitt med Dietrich-imitasjon som sin spesialitet og som lider under et enormt ødipuskompleks. (NFI)

EKSTRAMATERIALE:
-"Visconti" - a profile of the director on the set
-Trailer

Dennis Hopper regisserte og Peter Fonda produserte - i tillegg til at de spilte de to hovedrollene - denne filmen som har blitt stående som et monument over at den nye tiden gjorde sitt inntog også i Hollywood. Easy Rider er blitt stående som et av de mest forbløffende box office-fenomenene noensinne, og gjorde selv den mest skeptiske Hollywood-produsent overbevist om at ungdomsmarkedet nå var klart til å tappes.
Easy Rider følger de to hippiene Captain America (Fonda) og Billy (Hopper), som på hver sin imponerende motorsykkel foretar en reise gjennom Amerikas sørvest-stater. Filmen er en anarkistisk og politisk ukorrekt odyssé gjennom en nasjon som er på vei til å miste uskylden. Easy Rider ga det endelige signalet om at nå var det rockemusikken og ungdomskulturens tid til å forme filmen - og ikke omvendt. Enn så lenge...

Soundtrack inneholder følgende spor:

The Pusher (Hoyt Axton) - Steppenwolf

Born To Be Wild (Mars Bonfire) - Steppenwolf

I Wasn't Born To Follow (Gerry Goffin & Carole King) - the Byrds

The Weight (Robbie Robertson) - Smith (the Band)

If You Want To Be A Bird (Antonia Duren) - The Holy Modal Rounders

Dont' Bogart Me (Elliott Ingber & Larry Wagner) - Fraternity of Man

If Six Was Nine (Jimi Hendrix) - the Jimi Hendrix Experience

Kyrie Eleison Mardi Gras (David Axelrod) - the Electric Prunes

It's Alright Ma (I'm Only Bleeding) (Bob Dylan) - Roger McGuinn

Ballad Of Easy Rider (Roger McGuinn) - Roger McGuinn

Charles (Michel Bouquet) lever et pent og pyntelig liv i Versailles sammen med sin kone Héléne (Stéphane Audran) og sønnen. Charles får mistanke om at konen er utro og lar henne skygge. Dette er opptakten til et trekantdrama der mye av spenningen foregår på det indre plan. Stéphane Audrans rolleskikkelse Héléne spilles med distansert kjølighet og er en av flere roller der hun fremstiller respektable og frustrerte kvinneskikkelser. (NFI)

Musikalen Hello,Dolly! er en adapsjon av den populære Broadway-musikalen med samme navn. Den tar oss med til 1890-årenes New York hvor den sprudlende enken Dolly drar til Yonkers for å treffe den kjente, ugifte halvmillionæren Horace Vandergelder. Hennes oppgave er å finne en passende partner til den ensomme rikmannen.

Horace har en tid hatt et godt øye til Irene Mallory. Men når Dolly møter Horace, bestemmer hun seg for at hun vil ha ham selv! Dermed vever hun et intrikat nett av romantiske komplikasjoner rundt den stakkars mannen. (Cover)

Yorkshire Nord-England. Den femtenårige Billy Casper bor i den fattigste delen av Barnsley. Billy har store problemer med å konsentrere seg, og klarer seg derfor meget dårlig på skolen. På hjemmefronten går det ikke mye bedre. Han får ikke den oppmerksomhet han trenger fra sine foreldre, og når han får det er det i form av slag og mobbing. En dag finner Billy et rede med tårnfalker. Han tar en av ungene ut av redet og gir den mat. Arbeidet med trening av falken gir Billy et håp om at fremtiden vil by på noe mer enn erting og mobbing og endre hans liv. (Cover)

Min natt med Maud er tredje del av Rohmers seks "Moralske eventyr".
Det var med denne filmen Eric Rohmer fikk sitt kommersielle gjennombrudd - og
fortjent var det. Rohmer er det nærmeste man kommer en impresjonist på film, en som griper tak i hverdagslige situasjoner og stemninger og omformer dem til magiske, skimrende øyeblikk. Årsakene til dette ligger slett ikke i en teknisk briljering, selv om fotograf Nestor Almendros' svart/hvitt bilder er nærmest asketisk vakre. Rohmers mesterskap i Min natt med Maud ligger i manuskriptets håndtering av spenningsoppbygning og forløsning i den på samme tid kompliserte og enkle kjærlighetshistorien han spiller opp.

Joe Buck har vokst opp med en prostituert mor og bestemor i Texas. Han har følt seg som en taper hele livet og bestemmer seg for å gjøre noe med det. Buck reiser til New York, men møter skuffende nok det samme livet som han forlot. Disse to personlighetene trekkes mot hverandre i dette mektige og menneskekjære filmdramaet.

Dustin Hoffman gjør en uforglemmelig rolletolkning som Ratso Rizzo, en sleip snylter av en småskurk med store drømmer. John Voight er glimrende som Joe Buck, den kjekke og naivt sjarmerende "cowboyen" fra Texas, som er overbevist om at han er redningen for mang en ensom og kjærlighetshungrig New York-kvinne.

Med utpreget sans for miljøtegning har Schlesinger portrettert to ensomme sjeler i et skittent og forfallent New York. Møtet mellom den naive og uerfarne Texas-atleten Joe og den handikappede småskurken Ratso er skildret med humor og varme. Drømmer blir kontrastert mot storby-virkeligheten, der vennskapet blir essensielt for å kunne overleve.

Midnight Cowboy vant Oscar for Beste Film, Beste Regi og Beste Manus da den kom, og i tillegg var den nominert for skuespillerprestasjonene til Hoffman, Voight og Miles.

Sesong I

1. Whither Canada?
- 'It's Wolfgang Amadeus Mozart'
- Famous deaths
- Italian lesson
- Whizzo butter;
- 'It's the Arts'
- Arthur 'Two-Sheds' Jackson
- Picasso/cycling race
- The funniest joke in the world

Opptak: 07-06-69 , Sendt: 05-10-69


2. Sex and Violence
- Flying sheep
- French lecture on sheep-aircraft
- A man with three buttocks
- A man with two noses
- Musical mice
- Marriage guidance counsellor
- The wacky queen
- Working-class playwright
- A Scotsman on a horse
- The wrestling epilogue
- The mouse problem

Opptak: 30-08-69 , Sendt: 12-10-69


3. How to recognize different types of tree from quite a long way away
- Court scene (witness in coffin/Cardinal Richelieu)
- The larch
- Bicycle repair man
- Tirade against Communists
- Children's stories
- Restaurant sketch
- Seduced milkmen
- Stolen newsreader
- The Horse Chestnut
- Children's interview
- Nudge nudge

Sesong I

10. Untitled
- Walk-on part in sketch
- Bank robber (lingerie shop)
- Trailer
- Arthur Tree
- Vocational Guidance Counsellor (chartered accountant)
- The first man to jump the Channel
- Eating Chichester Cathedral
- Tunnelling from Godalming to Java
- Pet conversions
- Gorilla librarian
- Letters to 'Daily Mirror'
- Strangers in the night

Opptak: 30-11-69 , Sendt: 21-12-69


11. The Royal Philharmonic Orchestra Goes To The Bathroom
- Letter (lavatorial humour);
- Interruptions
- Agatha Christie sketch (Inspector Tiger)
- Literary football discussion;
- Undertakers film
- Interesting people
- Eighteenth-century social legislation
- The Battle of Trafalgar
- Batley Townswomens' Guild presents the Battle of Pearl Harbor
- Undertakers film

Opptak: 14-12-69 , Sendt: 28-12-69


12. The Naked Ant
- Falling from building
- 'Spectrum' - talking about things
- Visitors from Coventry
- Mr. Hilter
- The Minehead by-election
- Police station (silly voices)
- Upperclass Twit of the Yea
- Ken Shabby
- How far can a minister fall?

Opptak: 21-12-69 , Sendt: 04-01-70


13. Intermission
- Intermissions
- Restaurant (abuse/cannibalism)
- Advertisements
- Albatross
- Come back to my place
- Me Doctor
- Historical impersonations
- Quiz programme - 'Wishes'
- 'Probe-around' on crime; Stonehenge; (?)
- Mr Attila the Hun
- Psychiatry - silly sketch
- Operating theatre (squatters)

Opptak: 04-01-70 , Sendt: 11-01-70

Sesong I

4. Owl-stretching Time
- Song: Jerusalem ('And did those feet')
- Art gallery
- Art critic
- It's a man's life in the modern army
- Undressing in public
- Self-defence against fruit
- Secret Service dentists

Opptak: 21-09-69 , Sendt: 26-10-69


5. Man's Crisis Of Identity In The Latter Half Of The Twentieth Century
- Confuse-a-Cat
- The smuggler
- Vox pops on smuggling
- A duck, a cat and a lizard (discussion)
- Police raid
- Letters and vox pops
- Newsreader arrested
- Romantic film
- Silly job interview
- Careers advisory board
- Burglar/encyclopedia salesman

Opptak: 03-10-69 , Sendt: 16-11-69


6. The BBC Entry To The Zinc Stoat Of Budapest
- 'It's the Arts'
- Johann Gombolputty... von Hautkopf of Ulm
- Non-illegal robbery
- Vox pops
- Crunchy frog
- The dull life of a City Stockbroker
- Red Indian in theatre
- Policemen make wonderful friends
- A Scotsman on a horse
- Twentieth-century vole

Opptak: 05-11-69 , Sendt: 23-11-69

Sesong I

7. You're No Fun Any More
- Camel spotting
- You're no fun any more
- The audit
- Science fiction sketch
- Man turns into Scotsman
- Police station
- Blancmanges playing tennis

Opptak: 10-10-69 , Sendt: 30-11-69


8. Full Frontal Nudity
- Army protection racket
- Vox pops
- Art critic - the place of the nude
- Buying a bed
- Hermits
- Dead parrot
- The flasher
- Hell's Grannies

Opptak: 25-11-69 , Sendt: 07-12-69


9. The Ant, An Introduction
- Llamas
- A man with a tape recorder up his nose
- Kilimanjaro expedition (double vision)
- A man with a tape recorder up his brother's nose
- Homicidal barber
- Lumberjack song
- Gumby crooner
- The refreshment room at Bletchley
- Ken Buddha and his inflatable knees
- Brian Islam and Lucy
- Hunting film
- The visitors

Opptak: 07-12-69 , Sendt: 14-12-69

Fengslene har alltid vært utklekkingsanstalter for den perfekte forbrytelse. Fangene lærer av hverandre. Så også her med Egon Olsen, leder for Olsen-banden. Mens han satt inne, pønsket han ut hvordan man kunne stjele den fantastiske gullfiguren, som tidligere har tilhørt den tyske keiser, og som nå skal stilles ut i Oslo. Utstillingen er sterkt bevoktet av politi, kriminalbetjenter, TV-kameraer og alle nymotens alarminnretninger. Ingen lett sak å fikse den figuren. Etter minutiøse oppsjekkinger klarer Olsen-banden allikevel å gjennomføre kuppet. (NFI)

Høsten 1969 skjedde det noe i norsk Barne-TV! En merkverdig, surrealistisk dukkefilmserie om to lett forvirrede reparatører, Pompel og Pilt, og en anmasende, innpåsliten Gorgon Vaktmester rullet over skjermen. Noen unger satt som klistretog sugde inn absurditetene med alle sanser. Andre krabbet under bordet og kikket mellom fingrene - litt skremt, men de måtte se.

Inneholder episodene:

* Reparatørene kommer
* Reparatørene kommer tilbake
* Reparatørene kommer og kommer
* Reparatørene kommer igjen
* Reparatørene kommer tilbake igjen

Den italienske filmregissøren Pier Paolo Pasolini hadde i likhet med antikkens Ødipus lyst å slå sin far ihjel. Faren var nemlig fascist offiser i Mussolinis hær. Slik som Ødipus var også Pasolini dypt forelsket i sin mor, som han bodde sammen med hele sitt liv, mens han tilfredsstilte sitt kjærlighetsliv med mannlige prostituerte. Disse dypt personlige spenningene ligger til grunn for Svinestien som handler om to unge menn. Den ene lever i oldtiden og er på flukt i ørknen. Han har drept sin far og spist ham i en kannibalistisk orgie. Den andre lever i nåtiden, hvor han forlyster seg seksuelt med svinene på nabogården. Begge de unge mennene er selvportretter av Pasolini. Den første fordi han dreper sin far, og den andre fordi han lever ut sin seksualitet hinsides de borgerlige normer. (Cover)

9 år gamle Martin Thénier blir overkjørt og drept ved innkjørselen til landsbyen. Sjåføren er stukket fra ulykkesstedet. Offerets far Charles, er en ensom enkemann på 35 år. Hans sønn betydde alt for ham. Sønnens død er et sjokk. Han stenger seg inne og vil ikke treffe noen. Politiet kan ikke finne den skyldige. Da beslutter Charles seg til selv å finne sin sønns morder. Han skriver i dagboken: "Jeg skal drepe et menneske. Jeg vet verken hans navn eller hvor han bor. Jeg vet ikke engang hvordan han ser ut. Men jeg skal finne ham og drepe ham". Han får opplysninger som gjør at han kommer i kontakt med de menneskene som drepte hans sønn, skuespillerinnen Héléne, og hennes svoger og elsker, Paul. Til tross for at Paul er en hård og hensynsløs tyrann, hatet av alle, får Charles likevel vanskeligheter med å utføre sitt
forehavende. Og så en dag kommer Paul over Charles' dagbok.

Chabrol er nok den sterkeste historie-beretteren av de franske bølgeregissørene. I sine beste filmer makter han å skape kriminalfortellinger som ligger opp mot Hitchcock i intensitet, samtidig som de innehar en sterk sosial dimensjon

En gravid, hjemmeværende og stresset Long Island-husmor (Shirley Knight) får en dag nok av sitt håpløse liv og ekteskap. Hun setter seg i bilen og rømmer fra det hele. På veien tar hun opp en haiker. Det viser seg å være en hjerneskadet tidligere fotball-spiller som har mentale problemer (James Caan). Manus er skrevet av Francis Ford Coppola som også har regi på filmen.

I denne komisk-tragiske fluge-på-veggen-dokumentaren møter vi fire katolske menn som går frå dør til dør for å selje biblar. Det er ikkje ein takksam jobb. Dei må heile tida streve for å selge nok. Ein av dei fire, Paul Brennan; ein middelaldrande og sliten mann, klarer ikkje å møte krava så godt som før, og filmen følger hans gradvise fallitt som følge av at han ikkje lenger har den energien som trengs. Han er lei av å kome heim etter arbeid utan å ha selt nokon ting, og han er lei av heile det systemet som han har vore ein del av i fleirfaldige år.
Det er difor ein tragisk film å sjå. Men all denne tragedien presenterast ved sidan av humor av ymse slag: For eksempel er Bibel-utgåva ganske spesiell og ikkje lett å selje. Den er for det første ganske dyr. $ 49.95 var mykje pengar i 1969. Når i tillegg alle kjøparane har ein Bibel frå før, blir det heile nesten ei meiningslaus oppgåve for dei trufaste fire. Likevel er dette aldri utdriting av hovudpersonane. Paul Brennan og Maysles-brødrene vart gode vener, og fortsette med det heilt til Brennan døydde. Det beviser sjølvsagt ingenting, men det gir oss eit hint om at han (og dei andre) følte seg behandla med respekt, og at dei ikkje følte seg utidig utlevert. (NFI)

EKSTRAMATERIALE
Director-approved transfer
New and improved English subtitles for the deaf and hard of hearing
ALBERT MAYSLES ON SALESMAN An exclusive interview filmed in 2006 by Mark Rance with Al in NY. (30 minutes)
KENNIE TURNER & ALBERT MAYSLES Q&A, 2005 Filmed at Facets, Chicago, after a screening of the film.
VINTAGE TRAILER
40-page booklet with vintage articles, interviews, rare photography and new writing

Vi befinner oss i Roma "før Kristus og etter Fellini", slik filmens reklame-slagord forteller. Satyricon er en blanding av historiske hendelser og Fellinis karakteristiske billedspråk av drømmeaktige og fragmentriske scener. Romerrikets forfall er servert! Etegilder, pervertert sex og voldsom død ser ut å ha vært viktige ingredienser i de italienske forfedrenes liv. Filmen er Fellinis tolkning av historier skrevet av Petronius Arbiter, som levde i Roma på Neros tid. Hva som fristet Fellini med prosjektet, skal ha vært å lage en film om en epoke før menneskene var styrt av moralske koder. Men filmen var selvsagt ment som en parallell til vår kristne tid.

Noen trekk av handlingen for å gi et bilde: Encolpius og Ascyltus er to unge romere som begge er forelsket i den ustadige Giton. Giton sier han foretrekker Ascyltus fremfor Encolpius, noe som fører til at Encolpius bestemmer seg for å begå selvmord. Men et jordskjelv ødelegger slottet der han oppholder seg før han kommer så langt. Senere møter Encolpius den gamle dikteren Eumolpus, som tar ham med på fest. Her blir dikteren banket opp, mens Encolpius ender opp som slave på Lichas skip. Her møter han igjen Giton og Ascyltus...

Fellini begynte å leke med idéen om å lage Satyricon i 1967 etter en del eksperimenter med hallusinogene rusmidler - under legetilsyn, selvsagt. Han var dessuten entusiastisk overfor hippiebevegelsen som var på toppen av sin utbredelse på denne tiden. Vi kan lett tenke oss hvordan disse momentene har hatt betydning for hvordan Satyricon ble seende ut. Da filmen hadde premiere så mange den som et mesterverk. I dag vil den lettere betraktes som en noe motbydelig - men interessant - kultfilm.

Louis Durand er en suksessrik tobakksprodusent som bor ved det Indiske hav. Men rikdom er ikke alt, og Durand er en ensom mann. Derfor plasserer han en kontaktannonse i en avis, hvor han kommer i kontakt med en kvinne som søker etter kjærligheten og gleden som deles sammen med et annet menneske. Etter en tid med brevveksling beslutter de to seg for å møtes, men da kvinnen ankommer Durands hjem, viser det seg at hun ikke er den kvinnen Durnand hadde kontakt med... Og slik ser vi starten på en innviklet mysterium... (Cover)

Livet er ikke lett å leve når en først har kommet skjevt ut. Til tross for høy intelligens og stort ordforråd. Men det er heller ikke bare bare å bli profesjonell tyv. Det er forskjell på å robbe tyggegummiautomater og banker. Men den lille, spinkle og bebrillede helten gir aldri opp. Venter lykken rundt neste hjørne?

En russer høyt oppe i det sovjetiske byråkratiet hopper av i USA, og blir debriefet av den amerikanske agenten Michael Nordstrom. Han avslører at det finnes en fransk spionring med kodenavnet "Topaz" som selger Nato-hemmeligheter til russerne. Michael tar kontakt med sin franske kollega Andre Devereaux for å få avslørt spionene.

I 1970 fikk John Wayne Oscar for sin fantastiske rolletolkning av den fordrukne, grove og fullstendig fryktløse enøyde sheriffen, Rooster Cogburn. En egenrådig ung jente (Darby) leier den kranglevorne Rooster for å finne mannen som drepte faren hennes og forsvant med familiens sparepenger. Da Cogburns oppdragsgiver insisterer på å bli med den gamle revolvermannen, slår det gnister. Og situasjonen går fra vondt til verre da en uerfaren, men entusiastisk Texas Ranger (Campbell) blir med dem. Denne fabelaktige westernfilmen kombinerer vill action med latter og tårer.

Weisse Wölfe er en øst-tysk westernfilm fra 1969. Den ble lagd i et forsøk fra øst-tyske myndigheter på å kopiere populære filmsjangre fra Vesten. I filmen følger vi blant andre indianerhøvdingen Vidtspeidende Falk i kampen mot grådige og kapitalistiske nybyggere.

NB! Ikke undertekster, kun tysk tale.

Fra det sydlinge Texas og Mexico - bankran, togrøveri, bandeoppgjør, brutalitet krigshandlinger. To "hvite" bander i innbyrdes kamp, og samtidig i krig med meksikanske geriljastyrker under ledelse av "general" Mapache.
(Filmtilsynet)

Året er 1913. En grupppe menn i uniformer kommer ridende inn i en søvnig amerikansk småby. Ved utkanten av byen sitter noen barn og morer seg med å la horder av røde maur ta livet av to skorpioner i en liten innhengning. Mennene er ikke soldater, de er hensynsløse kjeltringer som skal rane den lokale banken. Men de kommer til å bli utsatt for et bakholdsangrep, for en gruppe hodejegere har forskanset seg på taket. Banden overrasker bankens ansatte, og lederen Pikes (William Holden) eneste ordre er: "If they move...Kill'em!". På vei ut blir de møtt av et tett kuleregn, og byens sivile havner midt i skuddlinjen. Blodbadet som følger sendte sjokkbølger gjennom det amerikanske publikummet, for i anslaget til sin film The Wild Bunch fråtser Sam Peckinpah i velkoreografert og saftig voldsestetikk. Pikes gjeng slipper unna hodejegerne og flukten går til nabolandet i sør, der de havner midt oppe i den meksikanske revolusjonen.

På overflaten handler The Wild Bunch om de siste krampetrekningene til den klassiske amerikanske "outlaw'en". Den tegner et bilde av et USA som er i ferd med å støvsuge de siste geografiske hjørnene for eventyrlyst, selvjustis og "loven vest for Pecos". Det er omveltningens tid, overgangen fra natur til kultur. Et sivilisert samfunn har ikke plass til de gamle, voldelige vigilantene som satte sitt preg på pionèertiden. Gunnar Iversen har omtalt The Wild Bunch som en av filmene i den moderne westernbølgen der "den gamle Vesten gikk under i blod og kruttrøyk."

Men samtidig ble Peckinpahs film sett på som en samtidskommentar. Det hviler en antiautoritær ånd over filmen, og mange mente at den krititserte den voksende volden mot hjemlandets student-opprørere og den blodige intervensjonen i Vietnam. På den annen side fantes det de som opplevde filmen som både reaksjonær og voldsglorifiserende. Westernfilmen som blir produsert i en turbulent tid har jo som kjent en tendens til å bli tilskrevet allegoriske kvaliteter. Et annet eksempel på det er Fred Zinnemans High Noon (1952), som ble oppfattet som en kritikk av McCarthyismen, men paradoksalt nok også det motsatte.

Kunstnerisk sett er The Wild Bunch like vital idag som for 30 år siden. Peckinpahs behandling av den typiske "shoot-out"-scenen var skoledannende, med hyppig bruk av slow-motion, geografisk forvirring og frenetisk klipping (The Wild Bunch hadde rundt sju ganger så mange klipp som den gjennomsnittlige amerikanske film hadde på samme tid).

Denne fengslende tolkningen av det litterere mesterstykket er visuellt forbløffende og trolig, en av de mest sensuelle filmer noensinne. Glenda Jackson mottok en av sine to Oscar-statuetter for sin rolletolkning i regissøren Ken Russell og forfatteren Larry Kramers briljante utforskning av sexualiteten og romantikkens kompleksitet.

Når de vokser opp i en beskyttet tillværelse i 1920-tallets England, vet Gudrun (Jackson) och Ursula (Jennie Linden) veldig lite om kjærlighetens veier. Så når de opplever spennende, passionerende kjærlighetsafferer med den notoriske playboyen (Alan Bates) og en flørtende kurtisør (Oliver Reed), oppdager de, at det de får kjennskap til om sine elskere, og seg selv, kan ødelegge dem - og alt bli farligere enn de noensinne kunne ane.

'Z' uttales 'zei' på gresk og betyr 'han lever'. Med kanskje den korteste filmtittelen noen gang laget har denne filmen et heller beskjedent ytre. Z er likevel navnet på en av tidenes mest vellagde og politisk betente thrillere.

I 1968, etter nesten to år med streven ettter å finne finansiering, lykkes det den greske regissøren Constantin Costa-Gavras å starte produksjonen av filmen Z. Temaet for filmen var uten tvil årsaken til at så mange kviet seg med å støtte prosjektet. Basert på en bok av eksil-grekeren Vassili Vassilikos er Z den sanne historien om rettssaken rundt drapet på Grigorios Lambrakis. Nærmere etteforskning viste at Lambrakis hadde vært offer for en ren likvidering og at den var utført av høytstående politioffiserer på kommando fra det tiltredende militærregimet i Hellas. Lambrakis-saken ble et politisk svært ømtåelig tema bade innenfor og utenfor Hellas' grenser da den kom opp i 1963, og den ble ikke mindre ømtåelig da Costa-Gavras film om den samme saken kom ut i 1969. Landet hvor handlingen i Z foregår nevnes ikke en eneste gang, men Costa-Gavras har gjort det umulig å misforstå at det er hans eget hjemland, det er snakk om. Filmen ble selvsagt forbudt av den da regjerende militærjuntaen i Hellas og forsterket betraktelig regissørens status som 'Persona non Grata' i sitt eget hjemland.

Z er ikke bare historien om Lambrakis, sier Costa-Gavras. Det er også historien om Kennedy, Martin Luther King, Lumumba og alle andre fredsforkjempere som har blitt uskyldige ofre for politisk maktkamp. Z er et symbol på de ekstreme midler fascismen er villig til å ta i bruk for å nå sine mål. Den står også som det perfekte eksempel på filmmediets evne til å formidle politiske budskap. Det er et tankekors at Z vant juryens spesialpris i Cannes i 1969, året etter at filmfestivalen måtte avbrytes pga av den politiske uroen i Frankrike. Jean-Louis Trintignant fikk prisen for beste mannlige skuespiller for sin tolkning av forhørsdommeren i Lambrakissaken. (NFI)

Ekstramatriale
Audio commentary from Costa-Gavras
Trailer
Photorama from the Costa-Gavras archives
Interview
Restoration demo